I en tid med krig, værkriser og digital sårbarhet må vi sikre at kraftsystemet ikke bare er fysisk robust – men digitalt forberedt. Data og cybersikkerhet må forstås som en del av selve infrastrukturen. Det handler om forsyningssikkerhet.
Av Silvija Seres, teknolog og styremedlem i flere energirelaterte selskaper
Energisystemet er Norges viktigste infrastruktur. Det er grunnlaget for velferden vår, for verdiskaping – og for beredskapen vi bygger samfunnet vårt på. I krisetider blir dette ekstra tydelig. Kraftforsyningen må være stabil, forutsigbar og trygg – uansett vær, geopolitikk eller nettilknytning.
Derfor er det avgjørende at vi nå forstår at kraftsystemet ikke lenger bare er fysisk. I dag styres og overvåkes det digitale systemer som er like avgjørende som transformatorer og høyspentkabler. Og med digitalisering følger både nye muligheter – og nye sårbarheter.
Data har blitt like viktig som spenning
I dag har norske kraftselskaper store mengder data: om produksjon, forbruk, vær, feil, belastning og vedlikehold. Men store deler av dette brukes ikke systematisk. Informasjon lagres i ulike siloer, systemene snakker ikke sammen, og datakvalitet og eierskap er ofte uavklart. Resultatet er at vi har kunnskap – men ikke innsikt. Risiko – men ikke kontroll.
Det er et voksende paradoks: Jo mer data vi har, jo mer uoversiktlig blir kraftsystemet – hvis vi ikke klarer å koble det sammen og bruke det til å styre smartere.
Et lærende system er et sikrere system
Stabilitet i kraftsystemet handler i økende grad om evnen til å forstå, forutsi og justere – i sanntid. Dette krever mer enn robuste linjer og vedlikeholdsplaner. Det krever digitale modeller som bygger på faktiske driftsdata, som fanger opp avvik før de blir kritiske, og som kan støtte mennesker i å ta raske og gode beslutninger når det gjelder.
Det betyr ikke at teknologien skal overta. Men det betyr at beslutningene må støttes av data vi forstår, eier og styrer selv. Kraftsystemet må være et lærende system – og det starter med å ta kontroll over egne data.
Digital sikkerhet er samfunnssikkerhet
Med økt kompleksitet og digitalisering følger også nye trusler. Angrep på energiinfrastruktur skjer nå digitalt. Kraftsystemet er ikke lenger bare et nasjonalt anliggende – det er koblet til Europa, til markedene, og til internasjonale aktører med både økonomiske og politiske motiver.
Vi kan ikke beskytte kritisk infrastruktur med utdaterte systemer og svak datastyring. Vi trenger full oversikt over hvilke data som finnes, hvem som har tilgang, hvilke modeller som styrer beslutningene – og hvordan vi raskt kan oppdage og håndtere uønskede hendelser.
Dette handler ikke om IT. Det handler om beredskap.
Å eie kraftsystemets digitale hjerne
Mange kraftselskaper bruker i dag leverandørstyrte løsninger som gjør styringen mer effektiv. Det er positivt – men også risikabelt. Dersom nøkkeldata, beslutningsmodeller og feilhåndtering ligger i systemer vi ikke har kontroll over, svekkes vår evne til å handle raskt og koordinert ved krise.
Vi trenger derfor en strategi for hvordan vi selv utvikler og forvalter digitale kjernefunksjoner. Det gjelder ikke bare for Statnett – men for hele verdikjeden, fra lokalt nettselskap til nasjonale produsenter. Sammen må vi sikre at kraftsystemet også fungerer når det ikke er rolig på kartet.
PUBLISERT I ENERGIWATCH 14 mai 2025 https://energiwatch.no/debatt/article18182877.ece