Risikovillig kapital a la Singapore

Kronikk publisert i Aftenposten 1. Mars 2013

Silvija Seres og William Klippgen (internasjonale grundere)

Næringsministeren etterlyser ideer for en bredere innvestering i nyskapning og vekst. Norske bedrifter i tidlig vekstfase utenfor olje og gassnæringen opplever en svært tørr vinter. Vi tror at Norge kunne hente noen gode ideer fra den varme og åpne Singapore.

Norge og Singapore har like mange innbyggere, og begge land pleier å rangere nær toppen i diverse offisielle lister som omtaler livskvalitet og andre former for  global attraktivitet. De har en felles tro på offentlig styring, men sikrer sine aksjer i fremtiden på svært forskjellige måter. Norge er mer nasjonal, Singapore internasjonal. Norge går for dybde, Singapore for bredde. Begge modellene virker bra nå, med Singapore på andreplass i OECDs Global Competitive Index, og Norge på sekstende, men spørsmålet er hva skalerer best i fremtiden.

Norge har på kort tid bygget en verdensledende klynge innen offshore- og maritim teknologi, og forvalter sin oljerikdom på en forbilledlig transparent og fremtidsrettet måte. Men vi kan gjøre mer. På enda kortere tid er Singapore blitt et av verdens mest attraktive land for å starte teknologiselskaper innen en rekke områder som IT, telecom, energi, bioteknologi og digital medieproduksjon. Diametrale forskjeller i tilgang på naturressurser, geografisk posisjon, og historie har resultert i motsatt syn på tre sentrale områder: avhengighet av verdens ressurser slik som talent, kunnskap og kapital; politisk- versus nærings- tilnærming til mekanismer for fordeling av økonomisk støtte; og prioritering av og bredde i bransjer det satses på.

Norge har en utberedt tro at den har overflod i tilgang til all fremtidig talent den behøver, til tross for høylytte advarsler fra offshore bransjen, og gjør få målrettede tiltak for å lokke de globalt beste hodene. Imens bruker Singapore innvandring svært aktivt som en ressurs for verdiskapning og tiltrekker seg ambisiøse, dyktige og erfarne ingeniører og andre høyt utdannede innvandrere innen bransjer landet ønsker å satse på. Den gjør seg like attraktiv for flinke entreprenører, investorer og etablerte virksomheter, og tilrettelegger mest mulig for at disse skal velge å slå seg ned i landet.

Bystaten Singapore har engelsk som hovedspråk og en åpen sosial- og arbeids-kultur som gjør det lett å assimilere andre folkegrupper. Mens Norge velger det primært turistvennlige “Powered by Nature” slagordet for å beskrive seg selv internasjonalt, promoterer Singapore seg som en “global hub” for både små og store selskaper. Singapores anerkjente læresteder satser bevisst på de mest vekstkraftige yrkene og har gode mekanismer for å tiltrekke seg verdensledende akademikere og forskningsmiljøer.
Prinsippene for fordeling av økonomisk støtte til oppstartsbedrifter er også svært forskjellige. Norske gründere lever i stor grad i den lune varmen av statlige forskningsprogrammer og offentlige støttemidler på grunn av mangelen på privat risikovillig og kompetent kapital i tidlig fase. Innovasjon Norge er en stabil og rik men politisert institusjon med en strategisk uheldig blanding av fokus på distriktspolitikk og internasjonale satsninger.  Skattefunn og lignende støttemidler har en bedre balanse av markeds-og næringsmekanismer, men er som regel ikke tilstrekkelige for å få en gründerbedrift gjennom den finansielle skyggedalen de befinner seg i etter at teknologirisiko er tatt ut, mens markedsrisiko fortsatt truer.

Singapore satser i stedet på en modell der staten arbeider tett med både investorer og gründere, og lener seg på markedskrefter i fordelingen av risikokapital. Med en total pott på rundt 20 milliader kroner, gis kontantstøtte rundhåndet til førstegangsetablering, mens videre støtte som oftest at pre-kvalifiserte forretningsengler og andre investorer satser på samme vilkår som staten. Større statlig støtte kommer dermed kun der markedet “er enig”. Staten deltar ofte som observatør og rådgiver i porteføljeselskapene og holder tett kontakt med de private investorene. Andre utviklingsmekanismer, blant annet incentiver til fremover lente og utfordrende store kunder, og tilgang til tålmodige, krevende og visjonære eiere med internasjonal erfaring, hjelper bedriftene ut av skyggedalen der man kan lene seg på egen bunnlinje og en betydelig større investeringsvilje til videre vekst.

Gunstige skatteordninger der en del av inntekten er skattefri de tre første årene etter etablering, null kapitalskatt samt gunstige skattefradragsordninger for forretningsengler bidrar ytterligere til å øke kapitaltilgangen. Singapore har heller ingen formueskatt og har inngått gunstige bilaterale skatteavtaler med de fleste land inkludert Norge. En global verden krever et globalt attraktivt skatteregime.

Singapores smarte statskapitalisme viser seg også i hvordan de driver nyskapning “top down”. Landet har etablert klynger innen f.eks. IT, bioteknologi og solenergi ved å bygge og støtte omfattende infrastruktur og ved å få internasjonale selskaper til å legge deler av virksomheten til landet. I Norge har vi flere vellykkede klynger, spesielt innen de tradisjonelt sterke områdene slik som offshore, shipping og fisk, men IT glimrer med sitt fravær, og få utenlandske selskaper ser det attraktivt å legge virksomhet til landet vårt. Norske selskaper har til og med begynt å flagge ut i jakten på mer ressurssterk arbeidskraft.

Singapore besluttet å bli en “entreprenørskaps-nasjon” i 2003 og etter 10 år ligger landet først på Verdensbankens “Ease of doing business”-rangering, 6 plasser foran Norge. Resultatet er at både gründere, investorer samt større og mindre selskaper strømmer til Singapore som aldri før. Nærheten til resten av Sørøst-Asia, Kina og India er selvsagt heller ingen bremsekloss. Men mange av de andre virkemidlene til Singapore kan overføres til norsk innovasjonspolitikk, og lede til at Norge kan på kort til mellomlang sikt gjenta suksessen med bla. offshoreteknologi til andre områder slik som energi, finans og IT. Professor Torgeir Reve viser vei til utviklingen av flere av disse klynger gjennom målrettet innsats innen utdanning, kapitaltilgang, større vilje til samarbeid osv.

Men aller først trengs en sterk og omforent vilje om å gjøre Norge til en globalt oppstartsvennlig nasjon; vi har tidligere klart å kombinere effektiv politikk, talentstyring og risikovilje til å utvikle verdens-ledende industrier innen olje og gass, offshore og maritim, næringer der vi som nasjon ble inspirert og ledet av naturressurser, geografi og historie. La oss vise at kan klare det også i andre områder som fremtiden krever av oss.

Tagged: ,

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Contact us!

Email

hello@technorocks.com

Get Connected

You can find us at